Når det piper i telefonen…

Joda, så jeg sitter foran pc’en og det piper.

Jeg skrur av høytaleren, kanskje jeg har ført musepekeren over en reklame. Det fortsetter å pipe.

Jaha. Jeg rokker på stolen; kan en plaststol pipe?

«Kjære! Er det du som sitter og lager pipelyd?» Selvsagt er det ikke det.

Jeg hører at lyden kommer fra området tv’en står. Piper tv’en? Nei, dette kakafoniet kommer fra veggen; ikke der…litt lenger opp.

Ventilen! Det piper i ventilen.

Jeg stikker hodet ut verandadøren idet en kjøttmeis flyr inn i ventilen fra andre siden, med mat i nebbet.

«Kjære, vi har startet fuglehjem.»

Her kunne historien endt. Det gjør den ikke.

I går våknet jeg frisk og rask til 20 varmegrader; gikk ut på verandaen og konstaterte at noe bevegde seg i gresset. Oj, sikkert en mus, best jeg ser.

rotten

Johnny Rotten

Du vet Johnny Rotten i Sex pistols? Det var han som tittet opp mot meg fra gresset.

«Pip! Sa den. «Hei» sa jeg, og hentet en eggekartong den fikk krype opp i.

Ok, hva nå? En stor, rød katt drev og sirklet i området, noe som fikk meg til å tro at dette ikke var første fugleunge på bytur fra akkurat dette redet. Katten hoppet på meg, og jeg valgte Johnny Rottens parti.

«Åh, kjæære… Har funnet en fugleunge, hva pokker gjør jeg nå? Jeg får jo helt morsinstinkt her, men skal jeg gi den til katten?» Min kjære, søvndrukken, kunne ikke tro hva jeg stod og foreslo; mente det var bedre at jeg ble fostermor. Alenefostermor. Som sagt så gjort. Min kjære dro på skolen, mens jeg satt hjemme med barnet.

Jeg forsøkte å ringe min far som er utdannet agronom og kan ett og annet om dyr, men han sov. Min mor visste likevel råd: sukkervann. Vi kranglet litt, jeg og Johnny, før jeg fikk i ham litt karbohydrater, og etterpå lagt ham i en bomullsvaskeklut, for bomull i ren form hadde jeg ikke.

Plutselig ser jeg gresset bevege seg på ny. Jaha, der lå pinamæ Sid Vicious også.

Sid Vicious

Min dag var satt. Jeg oppgraderte reiret, Reir 2.0, til en skoeske fylt med gress og kleenex og fant en proteinkilde i form av en prøvepakning kosttilskudd som lå bakerst i skapet. I tillegg knekte jeg egg og ga dem plomme.

Heldigvis fortsatte det fine været for jeg hadde ikke lyst å ta punkrockerne inn i huset, i frykt for lus, fugleinfluensa og piphoste. De fikk stå i solen, med kleenex som solparaply, med meg på plenen på et pledd med Sartre i hånden,på utkikk etter pusen. I thought I thaw’ a putty’cat.

Etter som dagen svant, og jeg skulle på kino, ble 2×3 cm fugl flyttet innomhus da varme visstnok er et must for slike fjærløse. Jeg så for meg den sikre død i

denne kinoturen, for fuglene altså, men de møtte meg gapende og pipende da jeg noen timer etter forsiktig åpnet skoesken. Dette hadde de  ikke gjort før, så noe rett må jeg ha gjort.

Sid Vicious

Igjen fikk de mat, ny kleenex (begge beviste at intet var galt med tarmsystemet) og hver sin varmeflaske for natten.

«Hvor lenge skal denne matingen foregår?» lurte min kjære på, totalt glemsk over at det var nettopp hans medfølelse som hadde satt i gang dette. I følge internettet, som er så nyttig, skal denne matingen foregå intenst i alt fra 1-2 uker, hvorpå fuglen med hell skal begynne å spise solid mat, og dermed kun gape hver 3. time eller så.

Ca slik ser Sid og Johnny ut nå. Legg merke til hanekammen.

Ca slik ser Sid og Johnny ut nå. Legg merke til hanekammen.

Flaks jeg ikke har jobb, for dette tar tid. Mens jeg mater, holder kattevakt, bytter kleenex og kommenterer hårsveisen deres, flyr Mamma og Pappa Kjøttmeis lystig forbi for å finne mat til Johnny og Sids søsken. Jeg har et lite håp om at fugleperspektivet deres skal fange inn de 6 cm med kjøtt og nebb som ligger 3 meter unna redet, og tenke «heisann, var det der vi la dem?»

Så nå venter jeg på kleenexstøtte fra Nav; ikke før har jeg skiftet så skiter de igjen. I tillegg aner jeg et hopp i matbudsjettet da Sid Vicious gaper og piper hver gang han aner bevegelse, min stemme eller skje mot glass (hvor riktignok plommen oppbevares, så dum…det er han ikke.)

Jepp, jeg har forsøkt å ta bilder med min kjæres telefon, da mitt kamera gikk ad dundas her om uken. Disse vil bli lagt ut så snart vi får overført til pc. I tillegg vil her komme oppdatering på Johnny Rottens helse; han er litt svak og puster i rykk og napp.

Punkrockelivet skal ikke være lett.

Slik skal Sid og Johnny bli når de blir store. Forhåpentligvis snart.

Slik skal Sid og Johnny bli når de blir store. Forhåpentligvis snart.

Reklamer

Ode Til Et Kamera

Ode til et kamera.

O’, kamera! Ervervet på Manchester flyplass. Sort og Limited Edition, var du, da mine øyne møtte din linse.

Sort som et hull dro du meg mot deg. Verden stoppet, pusten snappet, skulle du virkelig bli min?

Som hånd i hanske passet din perfekte størrelse min hånd. Dine megapixler hvisket om de kommende stunder Sony pekte til da du ble kreert.

O’ Sony Cyber Shot! Om jeg kunne ha manet tilbake våre år sammen! Som en trofast følgesvenn var du ved min side under alle viktige livsøyeblikk. Mine venner var dine venner. Mi casa fue tu casa!

Aldri mer skal jeg få trykke på dine knapper. Aldri mer flikke gjennom våre ervervelser på din perfekte skjerm; vårt syn på livet.

Hva skal det bli av meg nå, du sorte magiker! Naken entrer jeg nå livets høydepunkt med kun mitt sinn som en fattig erstatter. Ingen foreviget minner som du.

O’, kamera! Ervervet på Manchester flyplass. Aldri har vel en erfaring vært så dyrekjøpt. Erfaringen av at eplejuice og du ikke skulle komme til å gå overens.

Dine siste gisp erindres med avmakt, idet jeg nå ser tilbake på det som var.

Rest in pieces.

Brumm i en hengekøye i México

Brumm i en hengekøye i México

Hva skal man si? Dolly Parton var min store helt på 80-tallet. Tribut måtte gis da damen kom til Norge.

Hva skal man si? Dolly Parton var min store helt på 80-tallet. Tribut måtte gis da damen kom til Norge.

Kiara forteller hvem som bestemmer hos fotografen

Kiara forteller hvem som bestemmer hos fotografen

Å ha sløyfe i håret er ikke enkelt når man har arvet tantes hårvekst.

Å ha sløyfe i håret er ikke enkelt når man har arvet tantes hårvekst.

Søstrene Skilpadde

Søstrene Skilpadde

Så nært kom Karoline Tyholttårnet

Så nært kom Karoline Tyholttårnet

Girls in the hood!

Girls in the hood!

Pappa og Eva, far og datter med utfyllende profiler

Pappa og Eva, far og datter med utfyllende profiler

Hva jeg ønsket meg på bursdagen min: Guinness og Guinness stew. Mmmm

Hva jeg ønsket meg på bursdagen min: Guinness og Guinness stew. Mmmm

Mexicofest, som seg hør og bør når man fyller år!

Mexicofest, som seg hør og bør når man fyller år!

Slik skal Bailey's drikkes!

Slik skal Bailey's drikkes!

Da Peanøtten Flyttet Hjemmefra.

Dette utspiller seg i Guatemalas jungel i 2006.

Ingvild og jeg hadde spist peanøtter på rommet, og tydeligvis mistet en halv nøtt på gulvet.

Nå var det ikke så fryktelig lurt å spise på et rom uten skikkelig tak eller vinduer, inni jungelen, men etterpåklokskap er verdens mest eksakte vitenskap.

Denne solfylte dagen hadde jeg sikkert vært ute og gjort noen fornuftige jungelsaker, og skulle bare inn på rommet vårt for å hente noe.

Idet jeg kaster et blikk på den andre siden av rommet, ser jeg at den ene peanøtten min driver og klatrer på veggen. Nå var jeg ikke nevneverdig knyttet til nøtten, men det så noe pussig ut.

Da jeg gikk litt nærmere, så jeg derimot at peanøtten var godt hjulpet av en hel gjeng med arbeidsmaur, noen sjefsmaur og noen cheerleadermaur.

Dessverre rakk maurene å nå forbausende langt før jeg fikk fram kameraet mitt, men det ser likevel veldig fascinerende ut.

Nyt de små maurenes samarbeidsevne :D!

Da Linda så Hvithai, og Lise så døden i hvitøyet.

Jeg skal nå fortelle en historie jeg håper ingen vil bruke mot meg. Nå har dette allerede skjedd, men det jeg mente var «ingen fler» må holde det mot meg.

Historien er som følger:

En venninne spurte om jeg ville være med til Syden, og vips, så var vi der.

Dette var på Mallorca, og vi koste og hygget oss med vind i tærne og sand i håret. I reisefølget befant der seg noen født med svømmeføtter, noe som førte til mye vannaktivitet. Lise og jeg hadde kjøpt hver vår oppblåsbare flytemadrass, og var egentlig fornøyde med å ligge og vake i strandkanten, der hvor det er så grunt at rumpa setter seg fast i sanden og spedbarn er dine eneste rivaler.

Stranden vi pleide å innta med solkrem og krim lå i en bukt. Denne bukten ble etterhvert et yndet sted å svømme over, og en dag jeg stod opp og hadde drømt om overmot og en høy hest, bestemte jeg meg for å slå følge. Dette ble proklamert og skulderklappet i god tid i forveien, derfor lurte Lise på om det var greit vi bare tok med den ene luftmadrassen, min madrass, for den var allerede blåst opp. Ikke noe problem, jeg skulle jo utføre noe på lik linje med svømming over den engelske kanal, om denne hadde vært 150 meter bred.

I løpet av mine første svømmetak, etter å ha modig løpt ut i vannet uten å kjenne på vannet først, ble jeg oppmerksom på at…heisann, her var en marebakke. Dette er ekvivalent med når Per ulv løper etter Bippe Stankelbein, havner over klippen, men faller ikke ned før han blir obs på blemmen. Nå utfordret jeg ikke fysikken med å falle i marebakken, men i tankene mine gjorde jeg det.

Etterhvert ble jeg i tillegg oppmerksom på at mine svømmeferdigheter, ervervet i Tverlandet svømmehall en gang på 80- og 90-tallet, var noget rustne, og at jeg befant meg som en følge av dette plutselig opp til flere timeter bak de andre.

Alene og forlatt midt i bukten, fant jeg det passende å komme på en nyhetssending jeg hadde sett noen mnd før, fra nettopp Mallorca. Her hadde en hvithai kommet seg forbi sikkerhetsnettet og inn til stranden, hvor nysgjerrige turister smilte og lo og pekte, fordi de hadde kontroll. Det hadde ikke jeg.

Best jeg snur, tenkte jeg, da pustebesværet kom sigende, ikke fordi jeg var sliten, men fordi jeg klisjemessig hørte Haisommers tittellåt surre i lillehjernen eller hypofysen. Der hvor Angst sitter.

Jeg sa til meg selv at dette kom til å gå bra, at haien kom på nyhetene fordi det er så uvanlig at den ferierer på Mallorca, og at oddsen for at haien skulle være tilbake nå var alt for liten.

Det var her jeg kom på at jeg er fryktelig dårlig i oddsberegning.

Langt der borte så jeg Lise ligge duppende på min madrass, helt uvitende om min skjebne som haiføde.

Akkurat i det jeg stivøyd og stivmusklet av skrekk nådde marebakkene, innså jeg at jeg var forfulgt av nevnte hvithai. Jeg oppdaget den nemlig ved å kaste et blikk ned i vannet, og i løpet av et nanosekund avgjøre hva det var jeg så, for så å crawle verdig en olympisk svømmende hund.

Oppdrag: Ikke dø.

Mål: Lise på MIN madrass.

Hva Linda så for seg

Hva Linda så for seg

Stakkars Lise visste ikke hva som var som traff henne da blekksprut-Linda kom hikstende gjennom vannet, dyttet henne med strak arm av madrassen, tok denne under armen og padlet som en gal med alt av lemmer. Ørene mine flagret som rohjelp denne dagen.

Lise, som nå noe ufrivillig lå med krim og krem i vannet, lurte naturlig nok på hva som pågikk, hvorpå jeg svarte, som sant var, at det var en hvithai i vannet.

Etter å ha kastet et blikk uten hast mot hvor min bevrende pekefinger pekte, kunne Lise konstatere at haien var en hvit plastpose som satt fast i noe tang. Med det noe tørre tillegget: «Men takk for at du tenkte på meg.»

Lise ble påspandert mange drinker den kvelden av undertegnede, med løfte om å holde meg unna henne i krisesituasjoner da jeg tydeligvis går etter mottoet «reddes den som reddes kan» og «alle mann for seg selv.»

Etter dette har jeg vært på få Sydenturer med mine venner. Pussig det.

Vennlig hilsen, din venn i nøden, Linda Therese.

Hva haien egentlig var

Hva haien egentlig var

Latter :D!

Hva er latter?

I følge Store Norske Leksikon er:

latter, følelsesmessig reaksjon som fysiologisk kan beskrives som en sterk, rytmisk aktivitet i åndedrettsorganene, hvor særlig bryst- og magemuskulaturen spiller en viktig rolle, etter et mønster som varierer fra individ til individ og etter hvor lett eller kraftig latteren er.

Selv ler jeg mye. Da jeg var liten, hadde mine venner og jeg en lappe-lek hvor én god ting og en litt dårligere ting skulle skrives om hver og en av oss. Disse lappene fikk vi deretter lese. På mine gode lapper stod «Linda smiler og ler alltid.» På mine dårlige stod «Linda smiler og ler alltid.» Det var da jeg lærte om balansegang.maja-og-eva

I min barndom var det med skrekkblandet fryd mine søstre og jeg overvar vår mor le. Hun er en som også ler mye, men her finner man innslag av grynt og tårer. Eva,  min mellomste søster pleide å bli redd der vi andre så glede, for tårene spruter når mamma setter i gang. Å fortelle en vits? Går ikke. Latteren gjør henne stum før poenget nås.

I klassen min på barne- og ungdomsskolen hadde vi et individ med verdens mest smittsomme latter. Hun satte opp gapet og uttalte hvert «HAHA» med gusto og styrke. Vi andre greide sjelden å holde oss.

Dette er en annen ting med latter; det er så fryktelig smittsomt! Og når man først har satt i gang, er det lett å holde på til krampa tar deg.

Selv er jeg veldig melodiøs i fliringen. Det kommer støtvis og bygger seg opp til en topp, for så å poppe seg ned i en bølgedal. I tillegg viser jeg alle jekslene i prosessen, og i en periode drev jeg og flagret med neseborene, nesten som om latteren var større enn hodet mitt og kom ut nesa, som melk. Ikke nok med dette, jeg slår meg som regel på knærne og kaster hodet bak. Joda, jeg har det gøy.

Dessuten kjenner jeg at jo eldre jeg blir, jo flere tårer produseres, og jeg aner en viss genetisk gjentakelse her.

Nå er tid for smitte. Vis meg vedkommende som greier å holde seg gjennom dette klippet med mennesker av forkjellig latterherkomst.

Ha en flott dag og måtte latteren være med deg 😀

Pinky & The Brain Star Warners 2

Her er del 2 i Pinky & The Brains eventyr med Animaniacs, fritt etter Star Wars. Vet ikke hvem Pinky & The Brain er? Sånn rent bortsett fra en tegneserie, er dette min kobling til saken

Episode 1 av Star Warners finner du her.

Allrighty roo, part 2 of Pinky & The Brain with Animaniacs Star Wars style 😀 Yes, I’m childish, and I luvvit!

Here’s part 1 if you missed it !

Da Bente & Linda så måner og stjerner.

.,~*Linda*~,.

Bente, vi har vært Kizz. Hvordan gikk dette til?

BENTE

Fråm de tåpp så var historien at du bodde hos meg… vi skulle bare ta oss 1 glass vin.

.,~*Linda*~,.

Her må noe skytes inn….

BENTE

…med mine vinglassbøtter… 1/2 vin pr glass.

.,~*Linda*~,.

Nettopp.

BENTE

Så ble det vel et til, og før man visste ordet av det, skulle man kanskje ta seg en tur på lokalpuben eller på en pub i byen…

BENTE

Så går du en liten tur på det lille rummet, som man gjerne må når man heller i seg liquid.

BENTE

Ut kommer en STJERNE.

.,~*Linda*~,.

Ja, og nå snakker vi ikke om Julia Roberts kommende ut av badet ditt, gjør vi vel?

BENTE

Nei, dette var Linda Therese med en stor, grønn stjerne rundt det ene øyet.

BENTE

Markert med svart kajal rundt.

BENTE

FIIIIIIIIIN

.,~*Linda*~,.

Som dere ser: alkohol er skadelig

BENTE

Det er no good for no nothing

.,~*Linda*~,.

Ja, jeg hadde vel hatt et lite Kizz-øyeblikk, vil jeg tro.

.,~*Linda*~,.

Hva gjorde Benten, da?

BENTE

Jeg smilte

BENTE

Så løp jeg inn på badet

BENTE

Jeg ville også være fin.

BENTE

Men jeg ville ikke være lik. Er ikke noe hermegås.

.,~*Linda*~,.

Du ville bare også ha et Kizz-øyeblikk. Og hva kom ut?

BENTE

MÅNEN!!!!!!!!!

.,~*Linda*~,.

Ja, siden vi nå var inne på nattlegemer på himmelen

BENTE

Once in a blue moon I like to be a green moon

BENTE

Dette ble plutselig moro og vi måtte ha foto session.

.,~*Linda*~,.

Ja, vi var fryktelig pene, syntes vi.

(tu) BENTE (tu) says:

Nydelige jenter i sin beste alder

.,~*Linda*~,.

Men oj, plutselig ble det presserende å dra ut på byen. Blir gjerne det når man har malt hele ansiktet

BENTE

Ja, det er tips til andre. Mal 1/4 – 1/2 av ansiktet i en litt mørk neonfarge, og du er a hot piece of burning love.

BENTE (tu)

Vi dro til byen med T-banen og lo og filma og bare måtte ha engangskamera!

BENTE

Blitzregnet haglet

.,~*Linda*~,.

Fra oss selv

BENTE

Vi kom oss på en rockepub i en sidegate.

.,~*Linda*~,.

Fordi ingen andre ville slippe oss inn. Rart det der.

BENTE

Jaggu var det ikke noen som la merke til at nattehimmelen hadde inspirert to unge kunstnere…

.,~*Linda*~,.

Vi skjein.

BENTE

MEN. For Linda var det ok… de så at du var litt kizz-inspirert.

BENTE

Men hva med meg… ingen så egentlig at det var en måne…

.,~*Linda*~,.

Ja, jeg hadde vel kanskje brukt opp den sorte kajalen, så du var bare ubestemmelig…..grønn flekkvis i ansiktet.

BENTE

Jeg hadde en FIN måne til å starte med!!!

Men det ble litt borte etter hvert som jeg ble litt varm, og tok meg til ansiktet.

.,~*Linda*~,.

Hehe, ja den var så fin atte. Problemet var vel belysningen på dette stedet vi hadde inntatt.

BENTE

Ja det var mørkt

.,~*Linda*~,.

Jeg fant jo plutselig ut at nok er nok, og vasket det av

.,~*Linda*~,.

Dette fikk ikke du med deg

.,~*Linda*~,.

Så hva satt vi igjen med?

BENTE

Jo, Bente med et grønt skjegg som gikk ut i en spiss på den ene kjaken.

.,~*Linda*~,.

Fint det.

BENTE

NYDELIG JENTE

BENTE

Kvelden var enda ikke over. Vi hadde flere bilder som skulle tas, for jeg hadde jo grønt skjegg. THE FØNN TIMES!

.,~*Linda*~,.

Det var gøyt, du Bente. Neste gang sørger vi for å ha nok sort kajal, du. Eller rett og slett lar være å Kopernikusse oss i ansiktet

BENTE

Men, det som er, er at vi aldri fikk fremkalt filmene og ingen vet hvor kameraene er i dag…

.,~*Linda*~,.https://lindatherese.wordpress.com says:

Vi får sende ut en etterlysning. Måne og Stjerne savnet.

Neste gang, Bente, tar vi den med Charlie’s Angels, du.