Where I live

So I recently moved back to my hometown, Bodø .

I’ll be honest. It’s not a pretty town. It got completely destroid during WW2 and was rebuilt in a haste.

But we are surrounded by beautiful mountains and nature.

Beautiful mountains on a grey day

I just came home from 10 days in Toronto, and I absolutely fell in love with the city. Coming home I went from seeing this…

… to seeing this

Instead of sitting around missing Toronto  I decided to go out armed with my camera and look for the charm in Bodø.

We put a glass ceiling over parts of the main street. Bodø is a windy city with lots of bad weather. "Men vi står han av."

Because of all the bad weather we flock outside whenever we can. It’s said about us north Norwegians that when other people bundle up and complain about low temperatures, we go and get the BBQ.

The market square. A few years back the politicians decided to deny all market sellers with carts to sell from the square, which left it somewhat empty. Art was put up, and when children decided to use it as a playground a rubber surface had to be put underneath it.

The market square from a different angle. Art has been added to one wall. In the background you can see the mall Koch... yes, it is pronounced like that. The mall doesn't look very nice.

Bodø is known for all the Sea Eagles who nest here. Just the other day I saw 8 of them sitting by the water. The town has its own Sea Egle club. The only criteria to join is that you've seen an eagle.

Random art.

My favourite café/pub Kafka. They have good deals on wine and beer, good food and many events. (http://www.facebook.com/kafekafka)

Strolling around at harbour you'll find these boats selling fresh shrimps. Get some loaf, mayo and white wine and you're all set for a delicious picnic.

New buildings with a post-war house inbetween

More art. Someone made lots of holes in rocks and put them on the pier. The strong Bodø wind was supposed to howl through the holes, but that has never happened.

The "holy rock" with a mountain backdrop.

From this angle and in this weather Bodø actually looks very pretty.

Well, that was Bodø for you.

Advertisements

Drawing

I do enjoy drawing. I have made thousand of drawings ever since I could hold a pencil, and not only on paper. Tables, walls, cupboards, posters and fabric are amongst the things I have used as canvas.

In retrospect I wish I’d taken a photo of the drawings I’ve made, maybe I still have some stacked away next to my cassettes, russedress, old fashioned letters and old comics up in the attic. I’ll check and maybe post some.

Anyways, I always tell myself to draw more, but then my attenion span shifts and I forget about it. I did actually draw a few before Christmas, though. Tried making sequential art, starring the bear Brumm who has travelled all over the world with me. He’s a bad bear, btw.

I also made a thank-you-for-taking-me-to-Egypt-drawing to my cousins who own 7 cats and a dog.

I WILL draw more.! It’s just that there’s so much on that thing called the Internet which calls out to me whenever I have time to sit down. That and other hobbies I’ll write more about at one point.

Well, here it goes:

Here I go again…

Well, it’s been a while.

I can safely say that things have happened since the last time I blogged, but I’m not going to bore you with details. I’ll mention some of the big happenings, though!

First, as some of you might notice, I’m suddenly blogging in English. The reason for this is simple: I am moving to Canada and want to start practising my English writing skills. The moving to Canada part is one of the big happenings I’ll mention.

So, what has happened lately?

Well, I no longer live in Trondheim. That part is actually a bit sad since Trondheim is an excellent city with great people and beautiful surroundings.

Since I no longer live there, I also no longer study at NTNU – Norwegian university of science and technology, which is also a bit sad. I really miss my fellow students, Gengangere (the student union), riss (the student periodical) and «my» study room.

Sounds like I’m very sad, but I’m not! See how happy I am —> 😀

I study Comparative Literature, and when I finished my Bachelor’s degree (Bachelorette’s Degree?) I thought «why not go for my Master’s degree abroad?». Som sagt, så gjort (as said, as done in Norwenglish). I found a perfect program, applied and got in :D! (<— see how happy I am here too)

So, as of August 2011 I’ll be a Canwegian/Noradian living in St. Catharines, Ontario, studying comparative literature & arts at Brock University.

Other big happenings: I travelled around the UK for 5 weeks (met some great people) and went to Egypt for Christmas. I love travelling.

In the middle of this my beautiful mom was diagnosed with Wegener’s, or Wegener’s granulomatosis. It’s a serious and rare condition, but my mom has been very lucky: the only place she is affected is in the vessels of her nose. Still, she has to undergo chemotherapy and do the pill-cocktail-party every morning.

But my mom is a fighter, and even on her worst days she is positive, smiling and brave. The first time she forgot her cellphone in the fridge (the condition and/or the treatment makes her forget things), we didn’t know if it was ok to laugh. It was, and she is filled with gallows humor. The treatment  will most likely last for years, but we are positive that she’ll be cured.

I went to Toronto! Wow, I absolutely love that city.

Well, I think that’s enough for now.

Tomas Espedal

Jeg er forelsket. Jeg er forelsket og fascinert. Jeg er forelsket, fascinert og forbauset. Forbauset over å være så fascinert. Fascinert og forelsket.

Da jeg var liten, kunne bli overvelmet på dette viset rett som det var. Første gang jeg så Morten Harket. Første gang jeg fant en glatt stein. Første gang jeg leste en bok på egenhånd. Første gang jeg greide å telle til hundre.

Kan man bli forelsket i en stein eller i tallet hundre? Absolutt.

Fascinasjon og forelskelse er vel egentlig nært beslektet; fascinasjonen kan være like berusende.

Det kan gå år mellom hver fascinasjon nå for tiden. Opplevelser og fenomener har blitt strippet for sin underliggjøring. Vi lar oss ikke lett fascinere. Eller forelske.

Derfor tar jeg vare på fascinasjonen når den kommer:

Jeg møtte Tomas Espedal. Jeg hadde lenge visst at han skulle komme til universitetet for å tipse, snakke og råde, men jeg ble helt overrumplet av mannen. Jeg ble forelsket.

På forhånd hadde vi fått beskjed om å lese hans bok «Imot kunsten», noe jeg gjorde. Det er ikke ofte jeg står opp fra sengen ens ærend for å peke i og fortelle fra en bok jeg leser, men det gjorde jeg nesten hver kveld jeg leste denne boken. Fascinert, var jeg.

Fascinasjonen ble til forelskelse da Espedal begynte å snakke denne dagen på universitetet. Jeg er ikke i ferd med å kvitte meg med min egen Thomas, til fordel for Tomas. Det er ikke en slik forelskelse jeg snakker om. Jeg er fascinasjonsforelsket.

Jeg viste alle tennene mine i 3 timer, og etterpå hadde jeg fått enda en ny favorittperson. Fra før har jeg Petter Schjerven og Trond Viggo Torgersen. Nå har jeg tre.

Jeg skal lese «Imot kunsten» en gang til. Deretter skal jeg lese «Gå». Etterpå skal jeg glede meg til å lese «Imot naturen».

Så deilig det er å være fascinert!

Om å pynte seg

Inn i dusjen.

Skrubbe, vaske, skumme, skylle.

Tulle inn i frottéhåndklær, minst 2. Smøre kroppen.

Gre håret, føne tørt, krølle.

Sminke øyet, sminke huden, sminke munnen. Mwah! Sånn ja.

Åpne klesskapet, vurdere, revurdere.

Kle på, pusse tenner, suss adjø.

Ankommer festen.

Hilse, hilse igjen. Bare nye fjes.

Snakke, diskutere, le, spørre og svare. Blir kjent.

Nå skal man spille fotball! Bli mer kjent.

Stille seg i forsvar, sklitakle første som kommer nær.

Sleivsparke, men treffer likevel. Blod på tann.

Jubel, scoring, dytting, knuffing.

Grønske; jord under neglene.

Svett i pannen, skjorten klistrer.

Puster, sklirtakler igjen, får ballen, løper hele langsiden.

Hiver etter pusten, gnir ut sminken, skal vinne!

Vikler håret i øredobbene, river dem av.

Dytter, faller. Opp igjen!

Vinner, smiler, takker for kampen.

Om å pynte seg.

Turist i eget nærområde

Åh hu og hei så lenge det er siden jeg har skrevet i min blogg.

Pr tiden sitter jeg på et museum. Jeg har verken blitt så gammel at jeg nå kun passer inn her, eller blitt glemt av mamma og pappa. Jeg jobber. Som historieinteressert menneske jeg er, er dette en flott jobb; jeg får snakket om Norge og byen min, og jeg får bladd meg gjennom utallige hefter, bøker og magasiner om vår fortid.

Nordlandsmuseet

Nordlandsmuseet

Her om dagen kom en kar fra Isle of Man. Han visste meget om «norse history» og lurte på hvor mye historie man lærer på norske skoler. Jeg svarte at vi lærer om det meste fra norsk historisk tid. Dette fant han overraskende, for ingen han hadde spurt kunne svare på spørsmålene han hadde. Ikke vet jeg om hans spørsmål til nordmenn var på nivå med sistespørsmålet i Jeopardy, eller førstespørsmålet i «Are you smarter than a fifth grader,» men det fikk meg til å tenke.

Kan ikke den gjengse nordmann nok om vår fortid?

En annen dag kom en journalist som skulle sykle seg fra Dalarna i Sverige til Lofoten. Han spurte om opptil flere lofotske steder; om jeg visste råd med tanke på sykleforhold, overnatting og liknende. Jeg ble svar skyldig da jeg kun lofoten__reine__mos_305987ghar vært 2 ganger i Lofoten. I fjor. For første gang i mitt 29 ogethalvtårige liv.

Lofoten. Det verdenskjente området man kan se fra høye topper i Bodø. Som turister fra hele verden valfarter til og reisemagasiner hyller. Lofoten, som jeg stod og promoterte med varme ord og vendinger et helt år i USA fordi alle ville vite mer, MER, om denne flotte plassen. Dette var til og med før jeg hadde satt mine sjøsyke ben der.

Dit. Dit dro jeg for første gang i fjor, fordi et nytt familiemedlem kommer derfra. Hadde hun vært fra Sogn hadde jeg dratt dithen istedet.

Dette fikk meg også til å tenke; er vi ikke flinke nok til å være turister i eget land? Til og med i eget lokalsamfunn?

Museet jeg jobber for denne sommeren har 20 anlegg under sin paraply. Jeg har vært ved 3-4 av disse. Dette svarer Logovel mitt spørsmål: nei, vi er ikke flinke nok. Jaffal er ikke jeg det. Er du?

Jeg kan ikke så mye om andre lokalområder enn mitt eget: Salten i Nordland.  Dra krakken bortåt glaset…og nå skal je fortelja og du skal høre på.

Salten Museum er som sagt et paraplynavn for 20 anlegg i Saltenområdet. For ordens skyld: Salten består av Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold.

Jeg  sommerjobber på Nordlandsmuseet som ligger i Prinsens gate i Bodø. Her sitter jeg og blomstrer i et av byens eldste bygg. Å være bygd i 1903 er da ingen alder for en bygning, men Bodø ble som kjent bombet 27. mai 1940. Museet og bryggeriet, blant annet, stod igjen.

Vi har en flott sølvskatt her som ble funnet i Rønviksområdet i 1919. Den består ikke av mange gjenstander, men den ene ringnåla  er den største som noensinne er funnet fra vikingetiden og jernalderen. Ikke verst. Fryktelig ubehagelig å ha på, men frykt ei; du kan kjøpe en mindre kopi du kan putte på finstasen uten å få ryggproblemer. I tillegg har vi en 25minutters film om Bodø med Halvdan Sivertsen som koselig forteller. Flotte filmen.

Hørt om Fridthjov Anderssen? Ikke? Sett mannen som står på sokkel ved solparken i Bodø? Ja? Det er ham. Han

Fridtjov Anderssen

Fridtjov Anderssen

var komponist, organist og kordirigent, utdannet i Leipzig…og nesten glemt. Vår egen lokale komponist. Her på museet har vi fått en liten midlertidig utstilling om ham, for å vekke interesse og kanskje lokke fram mennesker som har historier, gjenstander eller bilder av mannen. Vi selger også hans musikk, spilt av Bjørn Andor Drage (2 dobbel-CD’er).

Og der stopper nesten min selvopplevde viten om våre anlegg. Men jeg nevner i fleng:

Beiarn: 30. juli er det utendørskonsert med Jazzduoen NEST, samt salg av rømmegrøt og spekemat. Nam! Dette skjer på bygdetunet.

Bodø: I Bodøsjøen friluftsmuseum er det bare å komme når du vil! Ta med grill og fiskestang. Du må selvsagt først

Bodøsjøen

Bodøsjøen

besøke meg ved Nordlandsmuseet.

Kjerringøy Gamle Handelsted hvor det er aktiviteter hver helg fram til 29. august.

Løp Gamle Gård: 2. august er det den store vaffeldagen med vafler i alle varianter. Mmmm sjokoladevafler.

Sommerdagan i Meløy: hver dag fra 11-17 helt fram til 2. august. Kom og se kunstutstilling!

Steigen Bygdetun: Utstillingen «det lille under,» et lite skjørteløft på Steigenværinger. Hver dag fra 11-17 helt fram til 16. august. Dessuten er det markedsdag den 25. juli med mye gode lokalproduserte matvarer.

Sørfold (Straumen): Her har vi ungdomsmuseum og helt fram til 16. august kan du se t-skjorteutstillingen «T- for tidløs.»

Vi må jo ikke glemme Hamsunsenteret på Hamarøy som 4. august blir overrakt Salten Museum. Hamsun var stor. Så stor at han fikk Nobels pris i litteratur for Markens Grøde. Åpningen av senteret skjer dagen etter åpningen av

Hamsunsenteret

Hamsunsenteret

Hamsundagene som varer til og med 9. august og er åpent alle dager i denne perioden fra 10-19.

Ved åpningen av Hamsunsenteret vil Hamsuntolkere fra hele landet komme og holde en forrykende forestilling, og Publiners, samt DDE, vil spille.

Dette var bare et lite utvalg av hva Salten Museum kan tilby lokalt, så nå er det bare å kaste seg rundt og være turist. Jo! Jaa! Der finnes jo utallige andre opplevelser, utstillinger, arrangement og annet som ikke er i regi av oss.

Her kan du lese mer:

Salten Museums anlegg  Salten museum er også på facebook: Salten Museum på facebook

Hamsunsenteret

God tur!

Schæffergården, Takk For Oss!

13. juni 2009 var startdato for kursus for 20 sitrende spente nordmenn som med vekslende hell fant fram til Schæffergården i Danmark. Det har blitt sagt i løpet av vårt kurs at en utopi er et fiktivt, imaginært univers med blant annet endring i tid og rom; dette kan jo sies å dekke vårt møte med dansk-norsk samarbeides hovedkvarter i Danmark.

Vi som ankom var i mange aldre; fra begynnelsen av 20-årene til 40 unge år, og dialektene fløt. Her var jeg, æ, e, eg; ikke, ikkje, itje; kem, hvem, kim, ken og kven. Og vi som sa dansk var vanskelig å forstå… Beklager Marianne, men de forståelsesfulle og smilende blikk og nikk fra oss underveis i din første time var mer en avledningsmanøver vi tok i bruk mens vi febrilsk dekodet det danske språk. At noen på kurs før oss hadde avkjølt øl en ulovlig plass, fikk vi med oss, men hvor var overlatt til fri fantasi da ”skraldespann” for oss likesågodt kunne vært en litt sjelden fugl eller en uvurderlig vase.

Allerede før middag denne første dagen hadde vi en ut-av deg-sjøl-opplevelse da Herborg Kråkevik og Anne Grete Preuss spankulerte inn på Schæffergården. Vi forsøkte alle å late som dette var hverdagskost, men var omvendt proposjonalt like imponerte over synet av de to artistene som de var av oss 20 gapende og lett pekende nordmenn.

Deretter kom maten, og imponasjen ville ingen ende ta. Vi lukket munnen bare lenge nok til å tygge og svelge en fantastisk 3-retters. Noen sa at de hadde sett på filmen Titanic at man skulle starte med de ytterste gaflene, så det gjorde vi.

Lunsjen dagen etter var like imponerende. Marianne hadde jo gitt oss et 5-kilosmål, og som høflige nordmenn vi er ville vi jo nødig skuffe henne.

Etterhvert rundt om på Schæffergården vokste det opp kolonier av lett henslengte, lesende nordmenn; et hageproblem som kun kunne løses med løfte om mer mat. Våkne, spise, lese, spise, lese, sove, våkne, spise, sove. Ny dag.

Skjønne Karen ga oss en flott omvisning på Schæffergården. Flere av oss la merke til hennes gode vesen; noen konkluderte med at hun var så skjønn at de bare ville ta henne med hjem og legge henne i bomull.

Deretter spiste vi.

Så begynte skolehverdagen. Fantastiske foredragsholdere kom og lærte oss blant andre ting at telefonkatalogen har gitt inspirasjon til litterære verk; at for tiden i Danmark er menns forfatterskap kynisk og kvinners er kjærlig; at mennesker i dansk politikk definerer sin neste som ens fysiske nabo; der har blitt spontanutviklet en verdighetsmodell og vi har blitt venner med Liv Mørk på Facebook. Vi har lest om rom som fører til u-land, myggstikk med uante konsekvenser, at form kan være politisk og lært om nye bruksområder for kjøttfarse. Rett og slett mange gode inspirasjoner for oss framtidige lærere.

Deretter spiste vi.

Mens vi åt leste vi i en av romanene om verdens urettferdigheter og diverse u-land, og mellom to munnfuller kjøtt og dryppende olje snakket vi med mat i munnen om kanskje å sette restene av maten inn på rom 516. Deretter drakk vi vann, og pr 26. Juni har vi drukket en mengde tilsvarende Great Lake Michigan. Med isbiter.

Andre ting vi har bedrevet tiden med er å se Antichrist. Eller rettere sagt: de fleste av oss hørte filmen mens vi hadde en inngående studie av innsiden av hånden.

Vi har stiftet bekjentskap med bandet Hoppeborgen, med artisten Thorkild og dikteren Marius Nørup Nielsen på Aftenshow, hvor noen av oss var høflig star struck, mens andre igjen ikke hadde dette problemet og diskuterte ”nivå” med forskere og utdannede litteraturvitere.

Nevnte jeg at vi spiste?

Vi fortsatte vår Københavnturné med ekskursjon med Martin Zerlang. Igjen ble vi til en hel gjeng med gapende nordmenn som a’et og o’et og pekte mens vi forsøkte å holde tritt med Martins lange bein.

Mellom studier og prosjektarbeid oppdaget vi spillet Kubb så kraftig at vi ble bedt om å uoppdage det. Dette beklager vi. Andre oppdaget fotballspillet, og brukte så mye tid ved bordet at de små plastikkdukkene fikk navn, personlighet og bakgrunnshistorie.

I tillegg har vi vært så heldige å få oppleve Louisiana, og Lyngby har hyppig blitt frekventert av den norske krone. Vi har hatt festival, pekt på og knipset bilder av dådyr i Dyrehaven, og til sist føler vi alle at vi har blitt kjent med lille Håkon, som vi alle venter spent på å møte ”på ordentlig” om ikke lenge. Facebookoppdatering er obligatorisk, Anine

Vi har virkelig satt pris på dette oppholdet her på Schæffergården. Misantropien forsvant som dugg for solen.

Vi er imponerte av personalet, vi føler virkelig vi har blitt gjort stas på. Programmet har vært veldig bra og foredragerne vært interessante. Vi vil jo gjerne få takke alle: Lars Bukdahl, Lillian Munk Rösing, Mikkel Bruun Zangenberg, Marius Nørup Nielsen, Kirsten Hammann, Stefan Kjerkegaard, René Rasmussen, Anne Borup, Jacob og ja, nei eller, jo… Ursula Andkjær Olsen.

Til sist vil vi gjerne få takk Marianne. Alt vi har opplevd har blitt godt tilrettelagt, og om det er mulig vil vi gjerne få takke deg for deg fantastiske været du har bestilt.

TUSEN TAKK FOR OSS!

Marius Nørup Nielsen og Bodega Boys