Universitetsstudent

Jeg har tre hatter på meg:

– Jeg er masterstudent

– Jeg er lærerassistent

– Jeg er internasjonal student

Dette fører til kraftig universitetsaktivitet. Jeg har kun hatt en time (som varte i tre timer) som masterstudent, men jeg har allerede forstått at det er krevd like mange innleverte skrevne sider som Lord of The Rings rilogien. Og det er bare i det ene faget. Jeg har to andre fag i tillegg.

Den gode nyheten er at jeg er den eneste av oss i klassen med bakgrunn i litteraturvitenskap, så da professor Federici begynte å snakke om alle -ismene innen litteratur, og de andres øyne blanket over, ble jeg litt glad inni meg. At første ukes lesning og diskusjoner handler om de norske og islandske sagaene skader heller ikke.

Men jeg driver ikke og selger skinnet før bjørnen er bedøvet, tatt kopi av og satt fri.

Som lærerassistent skal jeg lede diskusjonsbaserte seminarer med førsteårs bachelorstudenter. Her i Canada kan de begynnepå universitet når de er 17 år gamle. Som nordmann er det bare rett og rimelig at jeg ble ansatt som lærerassistent (eller TA) i engelsk litteratur. Det skal nok gå bra. Et essay er et essay, og Jane Eyre har jeg hørt om.

Det er som lærerassistent det hittil har vært mest å gjøre. Allerede første uken deltok jeg på et seminar hvor vi lærte hvordan vi setter opp et undervisningsopplegg med et system kalt BOPPPS, visstnok et verdenskjent konsept. I tillegg har jeg vært på diverse møter med professorer, mine med-TA’er og kontorrelaterte ansatte. Man skal jo få lønn, skal vite.

I helgen var jeg med på enda et seminar som ga meg studiepoeng, og om jeg deltar og får tilsammen 8 studiepoeng, får jeg et diplom som beviser at jeg et eller annet kan innen undervisning. Kan jo være greit å ha. I morgen er det duket for første time. Ikke i mine fag, men i engelsk litteratur. Det er påkrevd at jeg også får med meg disse timene. Og på onsdag  skal jeg ha mine første timer med studentene. Nervøs? Oh, yes.

Som internasjonal student har jeg også vært på endel møter, senest på lørdag hvor jeg fikk møte andre internasjonale TA’er. Jeg har også deltatt på en BBQ, som ikke var en BBQ, men mer en utdeling av varm mat. Det var en lunken opplevelse, men jeg møtte et par svensker og ei nordjente. Hadde tatt på meg t-skjorten min som har «Bodø» skrevet over hele brystkassa, og tror du ikke reklamen virket? «Hei, e du fra Bodø? Æ e fra Narvik.» Deretter skålte vi og nordnorsket litt.

På det internasjonale TA-møtet fikk vi høre litt om hvordan det kan være å være internasjonal student. Hvordan det kommer til å bli å se snø for første gang og sånt, og at vi ikke må fortvile når alle blomstene forsvinner. Dette er nemlig helt vanlig, og de kommer tilbake igjen i april. Jøjjemeg som jeg gleder meg.

En god forklaring på hvordan det kan oppleves å være internasjonal (student), er den følelsen man får når man går ned en trapp, og når du trodde det skulle være et trappetrinn der, så er det slutten av trappen eller trinnet er noen cm for stort/lite: det føles kjent, men likevel er det en liten ting som får deg til å halte. Slike halteepisoder er jeg omringet av:

Halt:

– Når man på butikken blir stående i kø 10 minutter lenger enn hjemme, fordi kassabetjeningen skal putte matvarene i posene dine. Og det er ikke bare stapp-and-go. Her skal matvarene sorteres etter hvilken matgruppe de tilhører.

– Når man kan gå på butikken, og vinmonopolet (ja, de har noe lignende her) på en søndag.

– Når du får kjøpt en 4-litersdunk rødvin.

– Når du må kalle mennesker Mr, Mrs, Professor eller Doctor. Jeg aner ikke hvordan jeg skal svare på epost fra mennesker med bedre utdannelse enn meg, men for å være sikker har jeg svart som om jeg kommuniserer med Dronningen av England.

– Melk blir solgt i poser.

– Jeg må steke maten min på x antall grader Farenheit. Pizzaen min så ikke ut. De skal liksom følge the metric system her, men det må noen ha glemt å fortelle dem.

– Alle bruker himmelretninger for å forklare hvor de bor/kommer fra. Jeg vet at Bodø ligger i nord, men at nærmeste kjøpesenter ligger østfor hvor jeg står, sier meg ingenting. Takk Darwin for at naturlig utvelgelse ikke virker så kraftig lenger; jeg hadde vært den første til å gå meg vill og tørste i hjel på en fjellhylle.

– Vegg-til-vegg-teppe. Jeg sier ikke annet enn: 80-tallet er over.

– Sjekker. Se punktet over.

– Alle er så vennlige! Vi er kanskje vennlige i Norge også, men dette går over alle støvleskaft. Og jeg har bodd i USA så jeg vet forskjell på ektefølt og påkrevd vennlighet.

Kommer ikke på så mye mer pr nuh. Men jeg trives her🙂 Det er ikke en fryktelig fin by, faktisk ikke i det hele tatt, men det får bare være. De to jentene jeg bor med er som sydd for meg. Eller noe slikt.

Nå skal jeg bare kvelve meg selv på sofaen foran tv’n før maratonen kalt universitetslivet uke 2 starter. Det blir spennende å være internasjonal lærerassistentsmastergradstudent.

2 kommentarer

  1. Spennende å lese om hvordan du har det. Håper neste uke går strålende!:)

  2. å sette seg fremfor tven i sofaen hørtes ut som en strålende ide! =D


Comments RSS TrackBack Identifier URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s