Schæffergården, Takk For Oss!

13. juni 2009 var startdato for kursus for 20 sitrende spente nordmenn som med vekslende hell fant fram til Schæffergården i Danmark. Det har blitt sagt i løpet av vårt kurs at en utopi er et fiktivt, imaginært univers med blant annet endring i tid og rom; dette kan jo sies å dekke vårt møte med dansk-norsk samarbeides hovedkvarter i Danmark.

Vi som ankom var i mange aldre; fra begynnelsen av 20-årene til 40 unge år, og dialektene fløt. Her var jeg, æ, e, eg; ikke, ikkje, itje; kem, hvem, kim, ken og kven. Og vi som sa dansk var vanskelig å forstå… Beklager Marianne, men de forståelsesfulle og smilende blikk og nikk fra oss underveis i din første time var mer en avledningsmanøver vi tok i bruk mens vi febrilsk dekodet det danske språk. At noen på kurs før oss hadde avkjølt øl en ulovlig plass, fikk vi med oss, men hvor var overlatt til fri fantasi da ”skraldespann” for oss likesågodt kunne vært en litt sjelden fugl eller en uvurderlig vase.

Allerede før middag denne første dagen hadde vi en ut-av deg-sjøl-opplevelse da Herborg Kråkevik og Anne Grete Preuss spankulerte inn på Schæffergården. Vi forsøkte alle å late som dette var hverdagskost, men var omvendt proposjonalt like imponerte over synet av de to artistene som de var av oss 20 gapende og lett pekende nordmenn.

Deretter kom maten, og imponasjen ville ingen ende ta. Vi lukket munnen bare lenge nok til å tygge og svelge en fantastisk 3-retters. Noen sa at de hadde sett på filmen Titanic at man skulle starte med de ytterste gaflene, så det gjorde vi.

Lunsjen dagen etter var like imponerende. Marianne hadde jo gitt oss et 5-kilosmål, og som høflige nordmenn vi er ville vi jo nødig skuffe henne.

Etterhvert rundt om på Schæffergården vokste det opp kolonier av lett henslengte, lesende nordmenn; et hageproblem som kun kunne løses med løfte om mer mat. Våkne, spise, lese, spise, lese, sove, våkne, spise, sove. Ny dag.

Skjønne Karen ga oss en flott omvisning på Schæffergården. Flere av oss la merke til hennes gode vesen; noen konkluderte med at hun var så skjønn at de bare ville ta henne med hjem og legge henne i bomull.

Deretter spiste vi.

Så begynte skolehverdagen. Fantastiske foredragsholdere kom og lærte oss blant andre ting at telefonkatalogen har gitt inspirasjon til litterære verk; at for tiden i Danmark er menns forfatterskap kynisk og kvinners er kjærlig; at mennesker i dansk politikk definerer sin neste som ens fysiske nabo; der har blitt spontanutviklet en verdighetsmodell og vi har blitt venner med Liv Mørk på Facebook. Vi har lest om rom som fører til u-land, myggstikk med uante konsekvenser, at form kan være politisk og lært om nye bruksområder for kjøttfarse. Rett og slett mange gode inspirasjoner for oss framtidige lærere.

Deretter spiste vi.

Mens vi åt leste vi i en av romanene om verdens urettferdigheter og diverse u-land, og mellom to munnfuller kjøtt og dryppende olje snakket vi med mat i munnen om kanskje å sette restene av maten inn på rom 516. Deretter drakk vi vann, og pr 26. Juni har vi drukket en mengde tilsvarende Great Lake Michigan. Med isbiter.

Andre ting vi har bedrevet tiden med er å se Antichrist. Eller rettere sagt: de fleste av oss hørte filmen mens vi hadde en inngående studie av innsiden av hånden.

Vi har stiftet bekjentskap med bandet Hoppeborgen, med artisten Thorkild og dikteren Marius Nørup Nielsen på Aftenshow, hvor noen av oss var høflig star struck, mens andre igjen ikke hadde dette problemet og diskuterte ”nivå” med forskere og utdannede litteraturvitere.

Nevnte jeg at vi spiste?

Vi fortsatte vår Københavnturné med ekskursjon med Martin Zerlang. Igjen ble vi til en hel gjeng med gapende nordmenn som a’et og o’et og pekte mens vi forsøkte å holde tritt med Martins lange bein.

Mellom studier og prosjektarbeid oppdaget vi spillet Kubb så kraftig at vi ble bedt om å uoppdage det. Dette beklager vi. Andre oppdaget fotballspillet, og brukte så mye tid ved bordet at de små plastikkdukkene fikk navn, personlighet og bakgrunnshistorie.

I tillegg har vi vært så heldige å få oppleve Louisiana, og Lyngby har hyppig blitt frekventert av den norske krone. Vi har hatt festival, pekt på og knipset bilder av dådyr i Dyrehaven, og til sist føler vi alle at vi har blitt kjent med lille Håkon, som vi alle venter spent på å møte ”på ordentlig” om ikke lenge. Facebookoppdatering er obligatorisk, Anine

Vi har virkelig satt pris på dette oppholdet her på Schæffergården. Misantropien forsvant som dugg for solen.

Vi er imponerte av personalet, vi føler virkelig vi har blitt gjort stas på. Programmet har vært veldig bra og foredragerne vært interessante. Vi vil jo gjerne få takke alle: Lars Bukdahl, Lillian Munk Rösing, Mikkel Bruun Zangenberg, Marius Nørup Nielsen, Kirsten Hammann, Stefan Kjerkegaard, René Rasmussen, Anne Borup, Jacob og ja, nei eller, jo… Ursula Andkjær Olsen.

Til sist vil vi gjerne få takk Marianne. Alt vi har opplevd har blitt godt tilrettelagt, og om det er mulig vil vi gjerne få takke deg for deg fantastiske været du har bestilt.

TUSEN TAKK FOR OSS!

Marius Nørup Nielsen og Bodega Boys


1 kommentar

  1. Fantastisk flott tale, og du talte så levende og fint!🙂


Comments RSS TrackBack Identifier URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s