Edderkopper!!

Da jeg var liten, pleide jeg å unngå og sove inntil veggen, fordi edderkopper kunne komme og….drepe meg.

Vi bodde i et gammelt hus, så faren for edderkopper var reell. Drepe-biten var kanskje ikke så reell.

Jeg hatet edderkoppene. Hver gang en edderkopp kom, ropte jeg på pappa, og mens jeg hang i gardinet, var pappa Ghost Buster. Mamma hjalp til om pappa ghostbustret andre steder. Det gikk mange år før jeg forstod at mamma egentlig også var redd krypene, men hun ønsket ikke å vise oss barna dette.

Senere i livet skull jeg komme til å reise mye. Disse stedene inneholdt mange «koppe-kopper» som pappa kalte dem i håp om at vi skulle finne dem søte. Det gjorde vi ikke.

Denne historien skriver seg tilbake til min tid på New Zealand, heretter kalt NZ.

På NZ er de veldig stolte over å ikke ha alle slemme og giftige dyr og kryp som finnes i Australia, selv om de er naboland. Problemet mitt er at uansett om krypet ikke er giftig, er der en stor fare for at det gir meg hjertefeil, og dermed gjør meg…død.

Jeg hadde, før hovedhistorien, sett en sånn edderkopp man frykter å møte i varmere strøk: svære, hårete og blinkende (De er så store at man faktisk ser øyenvippene!). Den ene så jeg da jeg fikk en ukesjobb som husmaler. Mannen som hadde ansvaret var fra Australia, så da jeg påpekte at det hang en tennisball med bein på den ene veggen, hadde han been there, done that.

Han tok av seg skoen og smasjet koppekoppen flat. Vi måtte høytrykkspyle huset etterpå.

Etter dette var jeg veldig på vakt og ristet alle skoene mine før jeg tok dem på.

En kveld da jeg så på nyhetene, kunne Hello-damen fortelle at nå hadde giftige edderkopper kommet til NZ! Siden NZ er en øy, måtte dyret ha kommet med baggasjen til intetanende folk. De viste et bilde av en edderkopp med kors på ryggen og rullet inn skrekkhistoriene.

Vet ikke om dette var den skyldige, men jeg drar alle kors-edderkopper over en kam i dag.

Vet ikke om dette var den skyldige, men jeg drar alle kors-edderkopper over en kam i dag.

En mann som hadde blitt bitt av dette leddyret, hadde nå fått hele nervesystemet ødelagt og satt og skalv på hele kroppen. Han hadde blitt bitt, spydd sammenhengende til sykehuset, og blitt ufør.

I tillegg, kunne de informere om, kunne koppisen drepe små barn og dyr, og at man derfor måtte drepe alle man kom over. Edderkopper, altså. Grøss.

Jeg bruker linser, og denne kvelden , etter nyhetene, hadde jeg tatt dem av. Plutselig så jeg en prikk i taket og ba min daværende samboer om å ta denne bort. IIiik og gamle gymsokker! Det var edderkoppen, som bestillt fra nyhetene.

For å forstå hvorfor min samboer kastet edderkoppen ut, uten å drepe den, selv om den nå visste hvor vi bodde, må man vite at han var litt overtroisk. Drepe edderkopp=ulykke og fordervelse.

Uansprett. Dagen etter skull jeg ut og spasere. Jeg tok på meg klær, og sko (etter å ha ristet dem) og la i vei.

Heldigvis har jeg vært så redd spinnkjerringer og daddy-long-legs i så mange år, at da jeg i sidesynet så noe sort på håndbaken min, reagerte jeg i spasmer og fugledansen.

Krypet falt på bakken, og hva tror du? Joda, det var den famøse kjendisen fra gårdagens nyheter! Jeg hylte og bar meg så mye at han fikk nok og løp i grøfta.

Aldri før har jeg sett døden/nervesvikt i hvitøyet så ekkelt som den gang. Etter dette ristet jeg alle plagg før jeg tok dem på.

Legg igjen en kommentar

Ingen kommentarer så langt.

Comments RSS TrackBack Identifier URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s