Da Peanøtten Flyttet Hjemmefra.

Dette utspiller seg i Guatemalas jungel i 2006.

Ingvild og jeg hadde spist peanøtter på rommet, og tydeligvis mistet en halv nøtt på gulvet.

Nå var det ikke så fryktelig lurt å spise på et rom uten skikkelig tak eller vinduer, inni jungelen, men etterpåklokskap er verdens mest eksakte vitenskap.

Denne solfylte dagen hadde jeg sikkert vært ute og gjort noen fornuftige jungelsaker, og skulle bare inn på rommet vårt for å hente noe.

Idet jeg kaster et blikk på den andre siden av rommet, ser jeg at den ene peanøtten min driver og klatrer på veggen. Nå var jeg ikke nevneverdig knyttet til nøtten, men det så noe pussig ut.

Da jeg gikk litt nærmere, så jeg derimot at peanøtten var godt hjulpet av en hel gjeng med arbeidsmaur, noen sjefsmaur og noen cheerleadermaur.

Dessverre rakk maurene å nå forbausende langt før jeg fikk fram kameraet mitt, men det ser likevel veldig fascinerende ut.

Nyt de små maurenes samarbeidsevne :D!

Reklamer

Da Linda så Hvithai, og Lise så døden i hvitøyet.

Jeg skal nå fortelle en historie jeg håper ingen vil bruke mot meg. Nå har dette allerede skjedd, men det jeg mente var «ingen fler» må holde det mot meg.

Historien er som følger:

En venninne spurte om jeg ville være med til Syden, og vips, så var vi der.

Dette var på Mallorca, og vi koste og hygget oss med vind i tærne og sand i håret. I reisefølget befant der seg noen født med svømmeføtter, noe som førte til mye vannaktivitet. Lise og jeg hadde kjøpt hver vår oppblåsbare flytemadrass, og var egentlig fornøyde med å ligge og vake i strandkanten, der hvor det er så grunt at rumpa setter seg fast i sanden og spedbarn er dine eneste rivaler.

Stranden vi pleide å innta med solkrem og krim lå i en bukt. Denne bukten ble etterhvert et yndet sted å svømme over, og en dag jeg stod opp og hadde drømt om overmot og en høy hest, bestemte jeg meg for å slå følge. Dette ble proklamert og skulderklappet i god tid i forveien, derfor lurte Lise på om det var greit vi bare tok med den ene luftmadrassen, min madrass, for den var allerede blåst opp. Ikke noe problem, jeg skulle jo utføre noe på lik linje med svømming over den engelske kanal, om denne hadde vært 150 meter bred.

I løpet av mine første svømmetak, etter å ha modig løpt ut i vannet uten å kjenne på vannet først, ble jeg oppmerksom på at…heisann, her var en marebakke. Dette er ekvivalent med når Per ulv løper etter Bippe Stankelbein, havner over klippen, men faller ikke ned før han blir obs på blemmen. Nå utfordret jeg ikke fysikken med å falle i marebakken, men i tankene mine gjorde jeg det.

Etterhvert ble jeg i tillegg oppmerksom på at mine svømmeferdigheter, ervervet i Tverlandet svømmehall en gang på 80- og 90-tallet, var noget rustne, og at jeg befant meg som en følge av dette plutselig opp til flere timeter bak de andre.

Alene og forlatt midt i bukten, fant jeg det passende å komme på en nyhetssending jeg hadde sett noen mnd før, fra nettopp Mallorca. Her hadde en hvithai kommet seg forbi sikkerhetsnettet og inn til stranden, hvor nysgjerrige turister smilte og lo og pekte, fordi de hadde kontroll. Det hadde ikke jeg.

Best jeg snur, tenkte jeg, da pustebesværet kom sigende, ikke fordi jeg var sliten, men fordi jeg klisjemessig hørte Haisommers tittellåt surre i lillehjernen eller hypofysen. Der hvor Angst sitter.

Jeg sa til meg selv at dette kom til å gå bra, at haien kom på nyhetene fordi det er så uvanlig at den ferierer på Mallorca, og at oddsen for at haien skulle være tilbake nå var alt for liten.

Det var her jeg kom på at jeg er fryktelig dårlig i oddsberegning.

Langt der borte så jeg Lise ligge duppende på min madrass, helt uvitende om min skjebne som haiføde.

Akkurat i det jeg stivøyd og stivmusklet av skrekk nådde marebakkene, innså jeg at jeg var forfulgt av nevnte hvithai. Jeg oppdaget den nemlig ved å kaste et blikk ned i vannet, og i løpet av et nanosekund avgjøre hva det var jeg så, for så å crawle verdig en olympisk svømmende hund.

Oppdrag: Ikke dø.

Mål: Lise på MIN madrass.

Hva Linda så for seg

Hva Linda så for seg

Stakkars Lise visste ikke hva som var som traff henne da blekksprut-Linda kom hikstende gjennom vannet, dyttet henne med strak arm av madrassen, tok denne under armen og padlet som en gal med alt av lemmer. Ørene mine flagret som rohjelp denne dagen.

Lise, som nå noe ufrivillig lå med krim og krem i vannet, lurte naturlig nok på hva som pågikk, hvorpå jeg svarte, som sant var, at det var en hvithai i vannet.

Etter å ha kastet et blikk uten hast mot hvor min bevrende pekefinger pekte, kunne Lise konstatere at haien var en hvit plastpose som satt fast i noe tang. Med det noe tørre tillegget: «Men takk for at du tenkte på meg.»

Lise ble påspandert mange drinker den kvelden av undertegnede, med løfte om å holde meg unna henne i krisesituasjoner da jeg tydeligvis går etter mottoet «reddes den som reddes kan» og «alle mann for seg selv.»

Etter dette har jeg vært på få Sydenturer med mine venner. Pussig det.

Vennlig hilsen, din venn i nøden, Linda Therese.

Hva haien egentlig var

Hva haien egentlig var

Om å henge på bussen og plutselig innse man er en mann.

Av og til er det ikke så lett å være kort.

Daglig tar jeg bussen til universitetet , og daglig får jeg akkurat en plass å sitte fordi busstoppet mitt er plassert litt bedre enn andres. I dag, derimot, tenkte jeg å høre på Kari Jaquesson og gå forbi noen stopp før jeg jumpet på autobussen. Som tenkt, så trått.

Bortsett fra ekstra sollys, ekstra trim og svette skoleklær, oppnådde jeg i tillegg å måtte stå på bussen. Siden universitetet ligger på toppen av 2 bakker, og veien snor seg som Midtgardsormen, tenkte jeg det var best jeg holdt meg fast, noe som ikke var enkelt.

Da alle var fryktelig territorial i området de hadde funnet hold-seg-fast-plass, hadde jeg ikke annet valg enn å holde meg i de flotte, gule håndtaket. Som er montert i taket.

Som en rød drue, med ben som nesten rakk ned til gulvet, hang jeg meg etter én arm til skolen. I alle svinger oppførte jeg meg ufrivillig som et pendulum, og i alle oppoverbakker hang jeg inn i personen bak meg.dreaming-of-being-short1

Er det lov å spøke med at jeg bare was hanging around? Ikke? Akkei.

Uansett. I dag fant jg ut at jeg er en mann. På NRK2 eller 3 gikk i kveld et program om en homofil mann som skulle finne ut hvorfor vi blir heterofile eller homofile. Vedkommende tok en test hvis resultat skulle «avsløre» om hjernen tenker som en mann eller som en dame. Etter klikking og tenking og svaring, sa min pc klart i fra at jeg er en mann.

Da min samboer har rett til å vite dette, ba jeg ham bevitne dette noe overraskende resultat. En mannehjerne har som regel en score på 50, mens enn damehjerne har en score på minus 50. Jeg hadde pluss 25. Kjenner jeg med ett ble grov i målet, her.brandt_101

Så, mamma og pappa, deres førstekeisersnittede viser seg å være odelsgutt.

Her kan du også ta testen for å se om hjemlige arrangement må omrokkeres på. Gi meg gjerne tilbakemelding, så kan vi danne en facebookgruppe som het «Gisp, jeg er visst en jente/gutt.»

Book Crossing! Bøker til Alle!

Jeg oppdaget for noen år siden en perfekt måte å lese nye bøker på. Nei, jeg snakker ikke om å stjele fra Ark, ei heller å gå på biblioteket. Hvorfor ikke bilioteket, sier du? Vel, hvorfor ikke, men dette er måte å lese bøker på som vil sende de leste sider ut på en jordomseiling.

Fenomentet jeg snakker om kalles Book Crossing.

For tiden har nettsiden nesten 760 000 medlemmer, med utrolige 5,5 millioner bøker ute på avveie, med vilje.bookcrossing

Slik fungerer løsslippelsen av våre bøker:

Finn en bok du liker, men som du gjerne vil dele med andre. Gå inn på www.bookcrossing.com og bestill klistremerker du kan klistre på innsiden av boken. På dette merket skal du skrive et nummer du får på nettsiden ved registrering av boken din. I tillegg skriver du hvor boken startet sin reise.

Deretter, og her kommer tvisten, legger du boken fra deg! Du glemmer altså, med vilje, boken på en offentlig plass, hvor en leselysten lesehest vil komme til å plukke opp boken og tenkte at noen har glemt den. Ved åpningen av boken vil derimot nevnte leselystne stalldyr øyne klistremerket «I’m not lost – I’m on a journey.» Hvorpå boken vil bli lest på nytt, og hele seremonien vil bli gjentatt. Om du selv er på reise er dette en fin måte å få lest bøker på, uten å fylle sekken til randen med papir.

Selv har jeg i Bodø funnet bøker både fra Russland og Australia. Nifty!

Sitter jeg her og krever at du skal saumfare ditt nærområde for bøker på villspor? Slettes ikke. På nettsiden for disse løsslupne bøker vil du kunne søke etter hvor i din by det ligger lesestoff, bevege seg mot opplyste møtested, og vips…du har blitt foreløpig fosterforelder til en ensom bok who’s been around the block.

Pr nuh kan jeg se at i Trondheimen, hvor jeg pr tiden residerer, ligger 11 bøker og venter, blant annet på Gjest Baardsen Kafé.

Så sett i gang, og om ditt fylke eller din by ikke har bøker på avveie, sørg for at de får det :D!

God Jakt!

Fools Die

Mario Puzo, kjent for å ha skrevet Gudfarenbøkene, utga i 1978 «Fools Die», en bok jeg fant for ca 50 øre i en bruktbokbutikk i Australia.foolsdie

Jeg behøvde bare noe å lese på gjennom en lang togtur fra Nambucka Heads til The Gold Coast, men ble fullstendig bergtatt av denne gambling/filmindustri-boken.

Anbefales virkelig!

Kjøp den her! På engelsk her. (Nei, jeg får ikke penger for å anbefale den)

Trøtt!

Hvorfor er man så trøtt?

Joa, jeg vet hvorfor man blir trøtt i normale porsjoner. Det jeg lurer på er hvorfor man av og til blir så trøtt utenfor den avsatte sovetiden?tired

Om noen av dere følger min blogg daglig, har dere sikkert lagt merke til fraværet av nye innlegg. Hvorfor? Fordi dere har vært oppmerksomme. Hehe, I made a funny. Nei, det er fordi jeg har vært så innmari trøtt i det siste (se, jeg har til og med trøttehumor!)

Skrive i bloggen? Næh, for trøtt.

Dra på trening? For trøtt.

Gå ned til byen og nyte solskinnet? For trøtt, sa jeg!

Sove? Ja, takk.i-is-tired-wurk-too-hard

Kan hende ligger problemet i det  faktum at jeg gikk fra å trene rundt 4 ganger i uken, til å ikke trene i det hele tatt.

Samtidig gikk jeg tom for rosenrot- og vitaminpiller, som jeg hadde gått til innkjøp av fordi jeg var så slapp, en avart av trøtt.

Deretter begynte våren å melde seg. Å være vårslapp er noe jeg er på lik linje med å være værsyk vinterstid.

Noen som har tips for å få tilbake energien? Jepp, jeg spiser sunt. Ja, jeg har det bra i hverdagen. Mhm, studiene går faktisk veldig bra.

Kom arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand finne!

Anette Sagen

Jeg ønsker med dette å støtte Anette Sagen i kampen om å få hoppe i Vikersund.

At jenter kan skade seg i bakken, er like åpenlyst som at gutter kan det.anette-sage

Vis meg vedkommende med like stort press på seg som Sagen,

med så mange mot seg,

som i tillegg greier å hoppe seg til prøvehopping i verdenscupen,

som ikke en eller annet gang ville ha bukket under for dette. At hun falt i dag viser bare at hun er et menneske, og ikke Iron Woman, som man tydelig må være for å få lov å leke med guttene.

Skal vi godta denne diskrimineringen? Nei, selvsagt ikke. Hadde noen sagt at jeg som jente ikke kunne tisse stående ved hjelp av et mannlig kjønnsorgan, spontanutvikle adamseple eller gro hår på ryggen, så greit, det kan jeg finne meg i.

Men at Sagen & co ikke skal få lov å hoppe i Vikersund på grunnlag av å være kvinne….vel, det faller inn under noe klamme beskrivelsen:

kvinne- og kjønnsdiskriminering, diskriminering (forskjellsbehandling) på grunnlag av kjønn.

Så vidt meg bekjent er dette ulovlig behandling, og det er for meg utrolig at de som nekter ikke står ovenfor en diskrimineringsanmeldelse.

Eller hva mener du? Er det noe her jeg ikke har fått med meg, eller det det at Anette Sagen tisser sittende som gjør at hun ikke får hoppe? Kanskje Martin Liaskar kan svare oss. Martin, hvorfor vil du ikke at jenter skal få hoppe?

Uhell kan alle ha, så det argumentet kan ikke brukes. Jeg nevner i fleng:

Mathias Lanzinger

Jermain Defoe

Kristian Kjelling

Mikkel Bang

Skal man sette ting på spissen, kan man jo, på bakgrunn av kjønn, si at unge menn ikke lenger skal få lov å kjøre bil, da disse står for brorparten av dødsulykkene, både på seg selv og andre.

Informasjon innhentet fra Statistisk Sentralbyrå www.ssb.no

Informasjon innhentet fra Statistisk Sentralbyrå http://www.ssb.no

Provoserende? You think?

Her kan du støtte Anette Sagen og de andre jentene.

(Pr 14.mars: Det går bra med Sagen 🙂 )